vileverlivet2012

Onsdag formiddag dro vi videre fra shoppingbyen Kuala Lumpur til paradiset Langkawi. Igjen hadde vi ingen ide om soveplass eller i det hele tatt noen som helst informasjon om øya. På flyplassen bestemte jentene, altså Torbjørg, Sylvia, Eirin og jeg oss for å leie bil. Bård skulle sitte på til hotellet og fungere som kartleser, og da han satt seg inn i baksetet var det en overrasket bilutleier som reagerte sterkt på at det ikke var han som skulle kjøre, enda mer overrasket var han da blondina Karen satt seg inn i førersetet klar for å begi seg ut på venstresiden av veien. Skal ærlig innrømme at jeg ikke var særlig høy i hatten der jeg satt med automatgir (som jeg så smått har testet en gang) og ingen anelse om hvordan verken trafikken var eller hvor vi skulle. Etter litt knoting med vindusviskerne (trodde det var blinklys) kom vi oss av gårde og fant et helt utrolig fint hotell som lå øverst i vår prisklasse. 

Bensin måtte fylles, her leveres ikke bilene med mer bensin på tanken enn fra flyplassen og til nærmeste bensinstasjon. 

Det å endelig kjøre bil igjen (som har vært et stort savn) var så deilig at vi likegodt tok oss en liten roadtrip rund tpå øya. Vi endte til slutt opp i en liten landsby hvor det ikke virket som om de hadde sett turister før. På denne "restauranten" hadde de verken vann eller cola, men iced lemon tea. Smakte himmelsk! 

^
Ettersom vi var ute og kjørte et par timer ble det en utrolig sen middag på en indisk restaurant som åpnet kjøkkenet bare for oss. Hyggelige mennesker! 

Langkawi Waterfall med utrolig lav vannstand. Men det var en artig opplevelse, tror aldri jeg har sett så mange aper på et så lite område før. Det krydde! Kongeapen gikk foran oss og viste veien opp til fossen. Søtt! 

Torsdag var planen å først reise til Langkawi Waterfall, den fineste stranda på øya, krokodillepark, taubane til toppen av det høyeste fjellet og ri i solnedgangen. Vi fikk dessverre ikke tid til å ri, men ellers var dagen helt fantastisk! En ubeskrivelig deilig følelse å kunne ta bilen og kjøre dit vi ville. 

Apemor og apebaby likte seg på taket på bilen. Da vi skulle gå turte vi ikke åpne bildøren på den siden i fare for at de skulle hoppe inn. Ja - de hadde lyst! 

Sylvia og jeg chiller på Datai Beach. Kritthvit sand, ingen selgere, få turister. Det eneste vi hadde å leke med var hverandre, pinner og en kokosnøtt! 
 

"Jeg liker å lage sandslått jeg". 


Krokodilleparken. Denne parken lå bare 5 minutters kjøring fra stranda, så det endte med at Eirin og Sylvia ble liggende og steke i sola mens Torbjørg og jeg tok med oss to hyggelige svenker til parken. Utover krokodilleshowet var det ikke stort å se. Men det var verdt de 40 kronene vi betalte for å komme inn. 

Her er et bilde på vei opp til toppen av det høyeste fjellet på Lankawi, hele 700 meter. Men som dere ser var stigningen ganske brutal. En utrolig opplevelse det også. På toppen ventet avstigning før vi tok en ny cablecar til et annet fjell. Derfra kunne vi opp i utkikkstorn og se utover hele øya med kikkert. Det var også en bro som gikk mellom to av toppene, 700 meter rett ned. Den følelsen slår faktisk toppen av Prekestolen! 

På toppen med fin og litt småtåkete utsikt over den fine øya. 

Nok en herlig opplevelse, solnedgangen. Helt nydelig! Når vi stod slik kom samtlge turister bort og spurte om å kunne få ta bilde sammen med oss. Norske kjendiser på tur? Nei, vent.. Bare blondiner!

På kvelden gikk turen til en mexicansk restaurant hvor spesielt gutta koste seg. 


Amir, Pontus, Calle og Iver. God stemning! 

Fredag bestemte vi oss for å få like mye ut av dagen. Vi stod opp tidlig og etter litt styr med bytting av rom og hastepakking var vi klare for båttur. Dette var en fire timers båttur som skulle ta oss med til ulike locations. Vi satt i en gammel trebåt og trodde dette skulle gå i sjekte-tempo. Men neida, her overrasker de med 200 hk bakpå, så det gikk så det suste! 

Redningsverster var et must. 

Første stopp var Dayang Bunting Marble. Det første som skjer er at Amir gir oreo cookies til et par av apene, før de andre kommer stormende til. Det ender med at han gir fra seg en boks med pringles før vi alle fant ut det var best å rømme brygga. 

.

På vei ned til den "skjulte" lagunen står det skilt om at det er strengt forbudt å mate apene. Det er heller ikke lov å ta med seg plastikkposer (sikkert heller ikke vesker) noe Sylvia fikk erfare da apene prøvde å stjele både det ene og det andre. Skjønner ikke at jeg synes aper er skumle, men det er så direkte. Plutselig kommer de hoppende på deg uten forvarsel eller prøver å stjele veska. Folkeskikk aper, her dere hørt om det? 

Mating av øgler var også en del av programmet. Guidene kastet ut litt fisk og plutselig var det mange titalls øgler rett over hodene på oss. Sykt kult!

Pontus og Torbjørg.

Neste stopp var på en nydelig strand med masse vannsportsaktiviteret. Vi skulle dessverre ikke være der lenger enn en time, så det ble prioritering av nuddelspising, sandlek og bading. 

Skjønneste kjæresteparet på hele Langkawi!

Sandlek innebærer alltid å lage noe personlig til Iver. Hjerte med Iver i hvite bokstaver. Er det ikke varkkert? Iver poserte gladelig i tjue sekunder før han ødela kunsten. 

Vel tilbake på hotellet bestemte Torbjørg og jeg oss for å kjøre tilbake til vestsiden for å ri på stranden i solnedgangen. Utrolig nok så kostet det 400 kr for en times ridning, så da bestemte vi oss for å heller spare rideturen til stranda hjemme (glis!). Vi fikk likevel en omvisning, og det viste seg at dette var et araberstutteri som ble opprettet av eks statsministeren i Malaysia. Mannen har rundet 80 år, men står fremdeles som eier av noen nydelige hingster, hopper og avkom. Hestefrelst som jeg er gikk det nok både en og to timer før vi kom oss av gårde derfra. Innen den tid kom jeg i snakk med en australsk kvinne som har ansvar for trening av de mest verdifulle hestene. Hun tok en av hingstene ut i padocken og viste ham. For et nydelig vesen! De hadde i tillegg til han en skimmel hingst til en verdi av 3 millioner dollar! Følte meg heldig nok som det allerede var da hun spurte hvor lenge vi skulle være. Trist nok reiste vi allerede dagen etter, for hun ville ha meg til å være med å trene hestene dagen etter. 

Vel tilbake i kjente omgivelser nektet vi å la dagen slutte der. Så paragliding ble det neste på programmet. Høyt der opp, 100 meter over bakken hang vi to med utsikt over store deler av øya. Livet dere! 

Utsikten fra hotellrommet.  

Utsikten fra frokostbordet

Hotellet vårt. Dette var definitivt det fineste hotellet på hele stranda, så kan ikke være mer fornøyd med bookingen. 

Siste kveld på Langkawi bestemte vi oss for å teste utelivet. Og denne gangen innfridde det! I motsetning til prostituerte og eldre menn i Kuala Lumpur var det her strandbar og publiv, mye svenker og "skåla som fan"  sa en lokal bartender. Dette sier vel alt om antall svensker på øya. 

Lørdag kom og det var dagen for avreise. Vi sjekket ut av hotellet og trakk ned på stranden for å slikke et par timer med sol før turen gikk videre til flyplassen. Ettersom verken Torbjørg eller jeg hadde fått testet vannscooter under dette oppholdet, var det vår tur til å kaste oss ut i 30 minutter med adrenalinkick. Steike, så gøy! Det skal jeg definitivt gjøre igjen! 

Gutta på tur.

Jeg dro fra Torbjørg med en gang. Hehe, neida. Hun var helt rå! Tror jeg skal være glad jeg har ridd et par rodeohester, eller så var det bare flaks at jeg ikke kastet meg selv av et par ganger. 

Dette var våre fantastiske tre dager på den nydelig øya Lankawi. Igjen, takk for følget til de som var med. Minner og opplevelser som sent vil glemmes.

- Karen ♥

Nå er det fryktelig lenge siden jeg har blogget, og forklaringen på det tror jeg ikke at jeg skal begynne på en gang. Men nå er ihvertfall tanken å fortelle om ferien vi hadde for et par uker siden. Eksamen hadde vi fredagen, og i lykken over å ihvertfall ha bestått (og forhåpentligvis ende opp med en god karakter) fikk vi beskjed om at båten vi dagen etter skulle ta til Gili hadde blitt kanselert på grunn av åtte meter høye bølger. Så i denne fortvilselsen måtte vi finne en plan B. Derfor booket vi spontant en tur til Kuala Lumpur som må være asias beste shoppingby. 

Flyet gikk fra Bali 06 søndag morgen, og vi landet i Kuala Lumpur tidlig på formiddagen. Guttene heiv seg i en taxi inn til byen, mens vi jentene tok oss tid til å spise frokost på flyplassen og snakke med turistinformasjonen angående hotell. Det tok ikke lang tid før guttene hadde fått tak i greie hotellrom til en billig penge, så da gjorde vi som dem, og leide taxi inn til det jeg vil kalle smørøyet av Kuala Lumpur. Det vi ikke visste da som onkelen til Tina som bor i KL fortalte oss, var at vi bodde på det største horehotellet i byen. Det forklarer de ansatte som liknet på shemales. Men vi er strålende fornøyde med oppholdet, og tok den informasjonen med et smil! Plasseringen av hotellet var vi superfornøyde med. Times square som er et kjempestort kjøpesenter lå fem minutter gange fra hotellet, og partygaten rett nedenfor. Utelivet i Kuala Lumpur er ikke mye å skryte av. Vi var innom et par barer hvor stemningen var god. Men da det ble tid for å dra på "den beste nattklubben" fikk vi sjokk. Det var oss, et par danser og ellers eldre menn og prostituerte. Ut fra den forklaringen regner jeg med at de fleste skjønner at utelivet ikke var mye å trakte etter. De neste dagene valgte vi heller å spise en sen middag for heller å ta en tidlig kveld og får så mye shopping som mulig ut av dagen. 

Her har vi den herlige reisegjengen. TOrbjørg, Eirin, Iver, Pontus, meg, Tina, Sylvia, Maria, Lene, Mia, Vilde, Celine, Amir og Bård som fotograf. 

Til tross for forferdelige flyseter helt bakerst i flyet hadde vi en utrolig utsikt de tre timene turen varte. Det er ikke hver dag man får med seg soloppgaven fra en god del fot over bakkenivå. 

Herlige og spente jenter! 

Shopping i Chinatown. 

... Fortsatt på shopping i Chinatown. 

Mandag kveld fikk vi beskjed om at en turistbar i nærheten av hotellet vårt i Seminyak hadde blitt utsatt for en bombetrussel. Fem islamske terrorister ble søndag skutt og drept på Bali. Dette var visstnok en terrorhandling som har vært planlagt i årevis, og politiet har lenge vist om det, men har ventet på nok bevis for å kunne gripe inn. Det resulterte i at fem ble drept, og politiet trodde med sikkerhet at dette vazr de eneste fem som var involvert, men letet enda etter spor for å kunne finne flere gjerningsmenn. Hovedmålet til terroristene var visstnok å drepe australienere(rykter), noe som kan refereres til bomben i 2002 hvor 88 australienere utav 202 mennesker ble drept på et utested i Kuta. Denne terrorhandlingen skulle finne sted på La Vida Loca torsdag kveld som ikke ligger altofr langt fra hotellet. Årsaken til at terrorhandlingen skulle foregå akkurat denne dagen er fordi det er feiringen av den hinduistiske nyttårsfeiringen hvor tusenvis av mennesker går i en stor parade i gatene før den løses opp og festen fortsetter på ulike utesteder. Seks av jentene vi reise med reiste hjem torsdag kveld og var veldig usikre på hva som kom til å vente dem. Det var mye politi i gatene, og studentene ble rådet til å holde seg inne på hotellet. Heldigvis var det ikke annet enn småpanikk i paraden og ingen bombe. Men det å plutselig være midt oppi en terroraksjon gjorde at vi var utrolig glade for å være i Malaysia, men samtidig redde for de gjernværende på hotellet. Vi er utrolig takknemlige for at ingenting alvorlig skjedde og at alle er i god behold. 

Så var det klart for shopping i Times Square. 10 etasjer med butikker, himmelen for mange av oss, mareritt for andre. 

Fangsten vi plukket med oss fra Times Square etter 7-8 timers shopping. 

Dette er det jeg kan kalle dagens fangst. Mangler faktisk et par sko og noen andre småting på bildet. Men tror jeg får frem poenget, sinnsykt bra shopping! 

Onsdag morgen rett før utsjekk dro Torbjørg og jeg til postkontoret for å sende hjem gaver og innkjøp. 15 kg ble sendt til Norge, og nå står pakka på rommet mitt. Gleder meg til å komme hjem og åpne den, regner med det nesten blir som julaften da vi ikke lenger husker alt vi kjøpte. 

Lene, Celine, Vilde, meg og Tina klare for å ut og spise. 

Vi endte opp på en arabisk restaurant etter Amirs ønske. Sammen med alle de andre bestilte jeg middag, men de mente skråsikkert at jeg ikke hadde bestilt. Så da ble jeg sittende uten mat (spise rester) frem til desserten skulle serveres. Selv om mamma alltid har sagt jeg har en egen dessertmage, så er jeg glad for at middagsmagen også hadde plass til denne utrolig gode desserten. Fruktsalat med nutella, kit-kat og jordbærsaus. Helt utrolig nydelig! Dette skal lages når jeg kommer hjem til Norge. 

Utsikt fra utsiden av KLCC (tvillingtårnene). 

En overraskelse som også ble svært godt mottatt av en stor andel av reisefølge var at de solgte snus på utvalgte butikker i Kuala Lumpur. Det virker ikke som dette var noe det ofte ble spurt etter, for den ansatte brukte fem minutter på å finne nøkkelen til snusskapet. På baksiden av snusboksen er det bruksamvisning for hvordan bruke snus. Vi lo så vi lå på gulvet med tårer i øynene. 

KLCC at night

Til slutt vil jeg bare takke hele reisefølget for en fantastisk tur! Videre dro Sylvia, Eirin, Torbjørg, Pontus, Amir, Iver, Bård og jeg til Langkawi for å fortsette ferien. Skal skrive et innlegg om dette snart. 

- Karen ♥

Hei! 

Bursdagsbarnet her! Nå har jeg koblet meg på naboens nett for å oppdatere bloggen (Nå blir sikkert Karen stolt:))

Vel, vi er ferdige med eksamen, og jeg krysser fingrene for at jeg består. Ellers har det ikke skjedd så veldig mye her nede. Som Karen nevnte i et tideligere innlegg, har vi nå en uke ferie fra skolen. Mens noen reiser til thailand og kuala lumpur reiser andre til gili. Villaen er bestilt og etter veldig mye om og men og frem og tilbake har vi endelig funnet en måte å komme oss dit på (bank i bordet). Vi blir plukket opp på hotellet klokken 6 i morgen tidlig og tar fly til giliøyene. 

Ellers har jeg hatt en flott bursdagsfeiring! Ble dyttet inn i en taxi i 2 tiden og vi kjørte av sted til Denpasar. Da vi ankom stedet vi skulle var alle ganske forvirret fordi planen var å ende opp ved en gocart bane, men stedet vi ble sluppet av på var midt i en gate uten tegn til noen gocart baner. Så da var det inn i taxien igjen og kjøre til Kuta hvor det heller ikke var noen gocart bane. Det endte opp med at vi spiste lunch på KFC og tok en liten shoppingsrunde på discovery mall. Senere var det middag på superhyggelige Cafe Bali. Der ble det både bursdagssang og bursdagskake på meg. I tilegg til påspandert middag av noen flotte gutter ble det også to gaver fra alle jentene. Jeg har alt i alt hatt en kjempefin dag! Kan forsatt ikke tro jeg er 20 år. 

Nå er det kvelden og med et par tårer i øynen etter en kort telefonsamtale med mamma takker jeg for meg. 

Snakkes når jeg kommer hjem fra paradisøya,

På denne datoen for nøyaktg 20 år sden ble en herlig jente ved navnet Ida Cesilie født. Gratulerer så utrolig mye med 20-års dagen, verdens beste romkammerat!

Ida befinner seg for øyeblikket på Bali, men vender forhåpentligvis nesa i retning Gili i morgen tidlig. Selv sitter jeg på hotellrommet  som ligger i det mest sentrake av det sentrale i Kuala Lumpur etter første runde med shopping. Ha en fantastisk dag, Ida!  

I love you ♥

- Karen

Jeg ligger en uke på etterskudd med bloggingen. Denne ukens unnskyldning er at vi hadde eksamen i går, så hele uken gikk bort til filosofipugg. Nå har endelig nervene roet seg, hjernen koblet av og jeg er klar for å tilbringe ferieuka i storbyen Kuala Lumpur hvor vi skal på storshopping før ferden går videre til øya Langkawi. 

Men for å gi dere en liten oppdatering om hva som har skjedd, så startet forrige lørdag med beachparty. GoStudy hadde leid et 5-stjerners hotell med god oppvartning og privat strand. Alle GoStudys studenter var samlet, og ettersom det var ekstremt høyvann var ikke stranden synlig før etter et par timer. Så da ble det relativt trangt på platået vi satt på som ikke var beregnet for 1/5 del en gang. Intimt og koselig!

Ekte paradise hotel følelse!

Karen, Lene, Vilde og Maria. 

Trappenedgangen til stranda. 

Plutselig stoppet trappene, og vi skulle ta heis videre. Kult? JA! 

Fine Kaja starter dagen med en drink. 

Et par av guttene valgte et litt alternativt antrekk. Hvorfor ikke kle seg ut som indianer på beachparty?

Kanskje fordi han endte opp slik etter å ha sovnet etter et par øl for mye. 

Beachpartyet endte for min del med en real omgang volleyball. 

Etter beachpartyet var det rett hjem, hive seg i dusjen og ta på noen tørre klær før vi vorset for andre gang den dagen på verandaen til vallejentene. 

Sylvia, Ingeborg, Karen, Lars og Andreas. 

Dette er kveldens siste bilde. På en mirakuløs måte klarte jeg å henge magepiercingen fast i saccosekken. Dette er noe jeg ikke anbefaler, spesielt ikke når alle rundt deg tror du tuller. Etter 5 smertefulle minutter og god hjelp av Runar som dyttet meg inn på den grunne delen av bassenget klarte jeg å komme meg løs. Litt blod, tårer og noen smerteskrik senere var humøret på topp og jeg klar til å være med å fortsette festen. 

Søndag morgen gikk jeg forbi bassenget på vei til frokost, da var bassenget så skittent at det var umulig å se bunnen, selv i den grunne delen. Så som en konsekvens av en meget vellykket kveld har bassenget vårt vært stengt siden. 

Nå er det kun en time igjen til taxien går til flyplassen. Ønsk meg god tur! 

- Karen

Synne, Hilde, Henriette, Kaja, Ida og Karen på Bali. Den gode gamle russegjengen samlet på andre siden av jordkloden. Vi har hatt noen fantastiske dager sammen, ligget på stranda, spist god mat, ramponert utestedene, vært på villafest, hatt late dager med film og godt selskap. De 10 dagene de var her gikk så altfor fort. Nå har de dratt videre til Australia for å fortsette sin fire måneder lange backpacker reise. 

Nummer en på programmet var å ta de med en runde på byen. Første stoppested ble som alltid Allycats. Hilde og Kevin, endelig sammen igjen etter at jordomreisen deres har holdt dem atskilt i to måneder.  

Henriette, Synne og meg. De har et lite forsprang når det kommer til brunfargen... 

Kjetil fra Birkeland er og på backpacking, så vi hadde en hyggelig uke med han før han reiste videre. Synne, Hilde og Henriette fikk kun oppleve han en kveld før han måtte videre. 

Synne, Hilde, Henriette, Karen og Amir.

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har vært på latsiden når det gjelder både blogging og bildetaking. Så de neste bildene er fra torsdagen etter. Vi var rundt 15 jenter + Kevin som dro til Bistro for å ha avskjedsmiddag for favorittjentene. Etter altfor mye mat og god drikke dro noen hjem, og andre på byen. Dere kan selv tenke hva vi valgte. 

Tale, Synne (med ny hårklipp!) og Ingeborg. 

Malin og Henriette

Karen og Ida. 

Fine Hilde. 

Henriette og meg. 

Flotte Synne!

Allerede dagen etter var det på tide for jentene å fortsette reisen i den store verden. Fredag kveld forsvant de med sekkene på ryggen og satte nesa i retning Australia. God tur jenter! 

Synne pakket og klar. 

Ida orket ikke tanken på å forlate dem, så hun pakket likegodt sekken og kastet seg med!

Børris!

Neidaaa, vi er begge enda på Bali.

Ses om to måneder, jenter! We love you ♥

- Karen

Etter skoletid på tirsdag var det klart for at barnehjemsgruppen skulle på første besøk på det lokale barnehjemmet. Etter en halvtimes kjøring var vi fremme, og det første som ventet oss var en herlig, liten nysgjerrig gutt som kom for å hilse på. Dette barnehjemmet er opprettet av noen australske damer, så standarden her er mye høyere enn på andre "typiske" barnehjem. Området er ikke stort, men rommer hele 56 barn i alderen 9 mnd til 21 år. 

Alle barna var kjempehyggelige og kom en etter en for å hilse på oss. 

Dette er leserommet hvor barna deles opp i to grupper, de yngste og de elste, for å gjør lekser. 


Dette er formingsrommet som er dekorert med malerier, tegninger og andre kunstverk som barna har laget i samarbeid med fjorårets GoStudy studenter. 

Bare et par dager før vi kom, ble en ny del av barnehjemmet ferdig og tatt i bruk. Selv om de bor 6-8 på hvert rom, har alle nå fått sin egen seng. Tidligere har de måttet ligge to i hver. Takket være GoStudy og andre givende har de bygget en ny fløy med flere rom. GoStudy støtter dette barehjemmet, men finansierer hovedsakelig et barnehjem som ligger en 3 timers busstur unna.

Denne herlige jenta heter Julia og kom til barnehjemmet bare 4 dager gammel. Foreldrene hennes er i live, men mannen i huset bestemte at hun skulle gis bort, fordi han forventet en gutt da hun ble født. Her har hun som den yngste det helt topp med mye oppmerksomhet fra både små og store. 

Her er et bilde av ukesrutinene. Som dere ser så er dagene like hele uka. 

Selv om dette er et barnehjem som holder høyere standard enn mange andre, er det ingen luksus. Slik ser toalettene ut. 

På veien stoppet vi innom en cafe for å kjøpe donuts til alle barna. Gjett hvem som var i ekstase? Dette er ingen hverdagskost for dem. 

Hanne er en av lederne, her sitter hun og leser indonesisk med en gutt på fire år. Han fikk smake donut for første gang i sitt liv og kom med gledeshyl. Lykke! 

Lille sjarmtrollet ♥

- Karen

Etter mye sol og vannlek på Padang Padang valgte Tale, Ingeborg, Marie, Malin og jeg å dra til Uluwatu tempelet, som også er kalt apetempelet, for å oppleve litt balinesisk religion og kultur. Før vi reiste hadde vi ingen store forventninger, annet enn at vi hadde hørt at det er noe vi burde få med oss, noe vi har hørt om så mye annet også. 

Det første som skjedde da vi kom var at vi fikk beskjed om å knytte sarongene våre rundt livet for å dekke til lår og knær. Dette var noe jeg var klar over på forhånd, så jeg hadde i tillegg tatt med meg en skjorte for å skjule albuer, som er et tegn på respekt. Deilig å være så tildekket i varmen. 

Malin, Tale, Karen, Marie og Ingeborg 

Når vi først skulle i apetempelet tenkte vi som ikke turte å mate apene på stranda at det å kjøpe litt frukt av selgerne som satt rundt i tempelet ikke var en dum ide. Men jeg skal ærlig innrømme at de apene var frekke som fy, og jeg ble livredd da de hoppet opp på oss for å stjele maten. Det endte med at jeg kastet fra meg all frukten og holdt meg unna nærkontakt med apene. 

Marie fikk et svært ufrivillig, nært møte med en sulten ape. Han sitter på skulderen hennes og spiser en frukt han fikk tak i. 

Liker apene mye bedre på denne avstanden, de sittende på bakken og jeg med kamera i hånda. 

Utsikten fra østsiden av tempelet 

Vakkert. 

Vi kom til konklusjonen om at dette måtte være selve tempelet. På skiltene stod det:

På vei ned fra tempelet kom vi over dette "apebadet". Apene storkoste seg, slang seg rundt, hoppet og dro hverandre uti. Det er noe av det mest fascinerende jeg har sett, så like mennesker, og så underholdende. Vi fikk filmet en del, så håper vi klarer å redigere det og legge det ut. 

Fine Ingeborg, Tale og Marie. 

På vestsiden av tempelet tok utsikten pusten fra oss. 

Bildet viser ikke sandstranda som lå inn under fjellklippene. Helt utrolig, Bali er vakkert! 

Apefamilien nyter også utsikten. 

Klokken 18 var det duket for balinesisk dans. Denne dansen heter Kecak og skiller seg ut fra andre balinesiske folkedanser ved at det ikke brukes noen former for musikkinstrument. Det var 70 gutter som satt i en ring på bakken og lagde flerstemt musikk uten noe annet rytmeinstrument enn sin egen kropp og stemme. Etterhvert ble det mer action og underholdning, noe som falt i smak for oss.

Denne hinduistiske historien handler om at Ramas kone, Sita blir bortført av demonen Ravana. Broren til Rama, Laksmana får kontakt med Sita og forteller henne at den hellige sirkelen vil beskytte henne mot demonen. Dette ble demonstrert ved at guttene satt i sirkel rundt og bestyttet Sita når Ravana nærmet seg. Den hvite apen, Anoman lover å hjelpe Rama å redde Sita. For at Sita skal kunne stole på han gir han henne Ramas ring, et tegn på hans kjærlighet til henne. Etter store kamper, hvor Ravana og hans hjelpere forsøker å drepe den hvite apen, blir Sita reddet og gjernforenes med hennes trofaste Rama. 

Anoman, den hvite apen. 

Her tenner Anoman på palasset til Ravana. Palasset blir totalt ødelagt og Anoman kommer seg løs. 

Ingeborg og meg sammen med Sita og Marica. 

- Karen ♥

Denne helga har vi vært så heldige å ha langhelg, så i forbindelse med det leide halve ex.phil (pluss Hilde, Synne og Henriette) sjåfør for dagen og dro til den kjente stranda Padang Padang som ligger en times biltur unna hotellet. Bare veien ned til stranda var verdt turen og opplevelsen. 

Flotte Lillesandsjenter på vei ned trappene til stranda. 

To the beach, her ventet det en utrolig spennende trase. 

Gjennom denne passasjen måtte vi for å komme til stranda.

Dette synet møtte oss da vi kom ut i dagslys igjen, nydelig!

Her er det første stedet vi har sett ville aper, noe vi trodde det kom til å kry av overalt på Bali. 

Torbjørg var tøff nok til å mate de med en appelsin. Utrolig sjarmerende å se apen sitte og skrelle den før de spiste den. 

Ida ville og gi dem frukt, men alle løp sin vei da hun nærmet seg. Det endte til slutt med at sjefsapen kom bort for å ta bananen, han tok den og flekket tenner til henne. Lurer på hva det var de ikke likte med Ida. 

Flotte Grimstadjenter. Maria, Tina og Vilde. 

Nyter utsikten.

Karen, Hilde, Synne, Kaja og Henriette. Lillesandsjentene minus Ida. 

- Karen  ♥

Hei igjen dere! Nå er det fryktelig lenge siden jeg har blogget, men som Ida allerede har forklart så har mangel på et brukbart internett vært fraværende. Men i kveld ser det ut til å være på min side, så istedenfor å komme i gang med oppgaven, velger jeg heller å blogge litt.

Forrige helg fullførte jeg surfekurset jeg helga før begynte på. Lørdagen startet med en kald dusj før vi var et par timer i vannet etterfulgt av teori og lunch. Etter lunch var det igjen duket for en aktiv økt i sjøen. 

I aksjon!

Kan med hånda på hjertet si at jeg ikke er noen verdensmester, men jeg er utrolig fornøyd med utviklingen fra level 1 til level 5. Fra å ikke en gang klare å stå oppreist på et longboard (en finne) til å klare å svine begge veier med et thruster (tre finner). 

Full konsentrasjon

Vet ikke om surfing kan sammenliknes med ridning, men mytene sier du ikke er en god rytter før du har falt av hesten 100 ganger. 

Ridin' the waves

På vei inn til stranda tok surfelæreren Sunny og jeg likegod en "two on one". 

Søndag startet vi som lørdagen med surfing på double six beach, teori og luch før turen gikk videre til Canggu beach som er et helt spesielt surfespot. For å komme oss ut i "the rip" måtte vi løpe ut i det bølgene brøyt på strandkanten. Strømmen i ripen var utrolig sterk, men for å komme oss ut til de gode bølgene var det ubehagelig mye padling. Det var ikke mange bølgene vi tok før armene våre var totalt utslitt av all padlingen. Det som er spesielt ved dette stedet er at det har vært et vulkanutbrudd for mange år siden som har gjort at bølgene bryter på en helt spesiell måte som igjen gjør at du kan følge bølgene langt og få en "pretty good ride". 

Bølgene ser mye mindre ut fra stranda her enn på Double Six, men når vi først kom ut kan jeg skrive under på at bølgene innfridde til forventningene! 

Etter surfeøkten var det tid for kåring av helgas kvinnelige og mannlige "best wave". Gjett hvem som stakk av med prisen da? 

Karen og Stian. Ayeeeeeah!

Dette skiltet hang på utsiden av toalettet, vi lo så bokstaveligtalt nesten tisset på oss!


En liten surfehilsen fra oss! 

- Karen